Elbillading: Mulighetene for bensinstasjoner

1. Elbiler er den nye normen

Fremveksten av elektrisk mobilitet har fanget oppmerksomheten til eiere av bensinstasjoner verden over. Til å begynne med avfeide noen det som en trend for miljøvernere. Andre så på det som en urealistisk og uoppnåelig teknologi - som få ville ønske seg og enda færre hadde råd til. Knapt noen anerkjente elektrisitetens potensial til å revolusjonere mobilitetsindustrien. Et par år senere kunne ikke holdningen vært mer annerledes.

Vi gikk fra å ha 1 million elbiler på veiene våre i 2016, til nesten 20 millioner i dag. I det kommende tiåret vil antallet elbiler på veiene våre øke ytterligere. Det er spådd at det vil være over 200 millioner elektriske biler, varebiler, lastebiler og busser på verdens veier innen 2030.

Den raske utbredelsen av elbiler er drevet av forbrukeratferd, kommersielle flåter, offentlig lovgivning og insentiver, samt løfter fra bilprodusenter.

Alle disse endringene gir bensinstasjonene en unik mulighet til å utnytte sin strategiske beliggenhet og infrastruktur. Nedenfor ser vi nærmere på hver av disse trendene.

Personbiler

Mer enn 50 prosent av forbrukerne som ønsker å kjøpe en ny bil, vurderer å kjøpe en elbil. Enten de er drevet av en bærekraftig tankegang, en ambisjon om å redusere avhengigheten av utenlandsk olje eller rett og slett bekvemmelighet og pris, fanger elbiler forbrukernes oppmerksomhet i dag.

Som et resultat har elbiler nådd et vendepunkt i samfunnet. Ifølge en fersk rapport fra McKinsey & Company nådde innføringen av elektriske personbiler et avgjørende punkt i andre halvdel av 2020, da salget og utbredelsen av elbiler akselererte i store markeder til tross for den økonomiske krisen forårsaket av covid-19-pandemien.

Kommersielle flåter

Selv om personbiler ofte er den første tanken når det kommer til elektrifisering, står nyttekjøretøy faktisk for en betydelig del av utslippene fra transport . Etter hvert som myndigheter og virksomheter ønsker å oppnå karbonnøytralitet, blir elektriske kjøretøy allerede tatt i bruk i stor skala i kommersiell transport.

For å nevne noen, har IKEA , Amazon , UPS , DHL , FedEx og Uber alle annonsert en elektrifisering av flåten for å proaktivt håndtere klimakrisen og nå sine utslippsmål.

Produsenter av originalutstyr (OEM)

Elektriske kjøretøy nærmer seg det punktet der de er enklere og billigere å produsere enn fossildrevne kjøretøy. Ifølge forskning fra BloombergNEF er elbiler i dag dyrere å produsere enn kjøretøy med forbrenningsmotor, men innen 2027 vil de være på samme kostnadsnivå. Innen 2030 vil elbiler være billigere enn et konvensjonelt kjøretøy med forbrenningsmotor.

For å demonstrere dette vil det innen 2025 være rundt 400 nye elbilmodeller på markedet, noe som illustrerer bilprodusentenes vilje til å øke elbilproduksjonen. For mange av disse modellene vil merprisen for å kjøre elektrisk bli historie tidligere, noe som vil gjøre overgangen til elektrisk mobilitet rimeligere og mer tilgjengelig for de fleste bilførere.

Samtidig har noen bilprodusenter, deriblant Ford, GM og Mercedes, uttalt at de har til hensikt å legge ned produksjonen av forbrenningsmotorer helt

Offentlige lover og insentiver

I 2021 har diskusjonene dreid seg om sluttdatoen for salg av biler med forbrenningsmotor (ICE). Nye reguleringsmål i EU og USA tar nå sikte på en elbilandel på minst 50 prosent innen 2030, og minst 30 land har kunngjort tidsfrister eller intensjoner om utfasing av forbrenningsmotorer.

Til sammen utgjør disse trendene betydelige utfordringer for eiere av bensinstasjoner over hele verden. Ifølge en studie fra Boston Consulting Group risikerer minst en fjerdedel av bensinstasjonene over hele verden å bli nedlagt innen 2035 dersom de ikke endrer sine forretningsmodeller vesentlig.

2. Utfordringer for drivstoffhandel

Fremveksten av elektrisk mobilitet underbygges av krav fra både forbrukere og bedrifter om å bli mer bærekraftige.

I mange år ble bærekraft sett på som enten en ettertanke for bedrifter eller en nobel sak for frivillige organisasjoner. I løpet av det siste tiåret har imidlertid bærekraft blitt en av drivkreftene bak innovasjon - både innen mobilitet og på andre områder.

Etter hvert som forbrukerne begynte å skifte oppfatning i retning av bærekraftige alternativer, som elbiler, ble deres oppfatning av olje- og gassindustrien dårligere.

Offentlig oppfatning av bensinstasjoner

De siste årene har olje- og gassindustrien møtt mer motstand enn noen gang tidligere. Enten det er fra en offentlighet som i økende grad anser klimaendringer som en global nødsituasjon, eller fra manglende ansvarlighet fra organisasjoner som driver med fossilt brensel, svekkes tilliten til oljebransjen.

Faktum er at bensinstasjonene er tett knyttet til de store oljeselskapene. Ofte er bensinstasjoner det eneste kontaktpunktet de fleste forbrukere har med olje- og gasselskaper. Etter hvert som yngre, miljøbevisste og politisk motiverte forbrukere vokser både i størrelse og markedsandel, peker dette mot en alvorlig utfordring for bensinstasjonene når det gjelder det offentlige imaget.

Som det globale konsulentfirmaet EY sier, vil disse yngre forbrukernes "synspunkter bli spesielt viktige for den fortsatte relevansen til [bensinstasjonsbransen]".

For å møte denne virkeligheten begynner til og med olje- og gasselskaper å revurdere sin posisjon i dagens avkarboniserende verden og hvordan de ønsker å gjøre forretninger i fremtiden ... og et viktig mål er infrastruktur for elbiler.

Etter hvert som antallet elbiler på veiene fortsetter å skyte i været, er det viktig at ladeinfrastrukturen tilfredsstiller sjåførenes behov.

Tesla-paradokset

Og så kommer Tesla-paradokset: Mens bilprodusentene tradisjonelt bare har produsert selve kjøretøyet, har Teslas utvidede Supercharger-tilbud endret dette mønsteret.

Fordi selskapet eier sitt eget ladenettverk, har Tesla muligheten til å eie mer av verdikjeden for transport. Og selskapet er ikke alene: andre produsenter tar grep for å integrere ladeinfrastrukturen sin mer vertikalt.

Olje og gass investerer i infrastruktur for elbiler

Bensinstasjonene trapper opp innsatsen for å unngå risikoen for å overlate kundene sine til bilprodusenter som går inn på markedet for elbillading, og for å posisjonere seg for suksess i den nye mobilitetsalderen.

Ifølge et estimat fra McKinsey and Company har elbillading potensial til å bli en industri verdt 20 milliarder dollar innen 2030, med et høyt investeringsnivå.

Som et resultat investerer store bransjeaktører i infrastruktur for elbillading over hele verden:

• Shell kunngjorde at de vil installere 500 000 ladepunkter for elbiler på gata innen 2025 ;
• BP vil øke sitt nettverk av ladepunkter for elbiler til 70 000 innen 2030 ;
• Total vil øke sitt elbil-ladenettverk i Europa til 150 000 ladepunkter innen 2025,fra 18 000 i dag

Til sammen peker disse kunngjøringene mot en endret tankegang fra de store oljeselskapene: Ladning av elbiler er ikke bare en måte å gjenopprette publikums tillit på, men det er også i ferd med å bli mer lønnsomt enn konvensjonelt drivstoff.

"Hvis jeg tenker på en tank med drivstoff kontra en hurtiglading, nærmer vi oss et sted der forretningsgrunnlaget for hurtiglading er bedre enn det er for drivstoffet,"
– Emma Delaney, ansvarlig for kunder og produkter i BP.

3. Muligheter for bensinstasjoner

Bensinstasjonene er i en privilegert posisjon - både når det gjelder eksisterende infrastruktur og markedsposisjon - til å kapitalisere på den elektriske mobilitetsrevolusjonen.

Ved å bygge videre på sin strategiske beliggenhet rundt hovedveiene kan bensinstasjonene utnytte denne veksten, (gjen)opprette kontakt med yngre forbrukere og aktivt fremskynde overgangen til elektrisk mobilitet ved å redusere forbrukernes "rekkeviddeangst".

Ta tak i rekkeviddeangsten

I dag oppgir mange potensielle elbilister rekkeviddeangst - eller usikkerheten om å finne ladestasjoner - som den største hindringen for å kjøpe en elbil. Men det er et høna og egget-scenario: uten tilstrekkelig infrastruktur vil elbilbruken gå saktere, men uten kjøretøyene på veien vil infrastrukturen fortsette å henge etter.

For å løse problemet med rekkeviddeangst fremmer myndighetene på begge sider av Atlanterhavet infrastruktur for lading av elbiler:

• I USA har Biden-administrasjonen bedt om 7,5 milliarder dollar i ladeinfrastruktur for elbiler som en del av hans historiske infrastrukturforslag på 1 billion dollar;
• I EU er det satt et mål om 3 millioner offentlige ladepunkter innen 2030 som en del av den europeiske grønne avtalen;
• I Storbritannia sa Boris Johnson at regjeringen vil bruke 1,3 milliarder pund på ladeinfrastruktur for å støtte overgangen til elbiler.

Som et resultat av denne investeringen i infrastruktur for elbiler, forsvinner sjåførenes frykt for ikke å kunne lade, og vår forskning tyder på at dette bare vil akselerere overgangen til elektrisk mobilitet ytterligere.

Tilby hurtiglading på farten

I den elektriske mobilitetens barndom tok det lang tid å lade en elbil - tenk dager - og rekkevidden var kort. Selv om dette var perfekte kjøretøy for daglig pendling, kunne de ikke konkurrere med sine bensindrevne motparter når det gjaldt transport over lengre avstander. Teknologien som ligger til grunn for elektrisk mobilitet har imidlertid utviklet seg dramatisk de siste årene.

I dag har elbilenes rekkevidde vokst eksponentielt, og nesten alle elbiler kan nå lades helt opp på under en time på en hurtigladestasjon. Kombinasjonen av disse to faktorene fører til at elbilister blir langt mer mobile og foretar lengre reiser - forutsatt at ladestasjoner er tilgjengelige.

Ladestasjonene som tillater disse raske ladetidene kalles "hurtigladestasjoner", " DC" eller "nivå 3"-ladestasjoner, avhengig av hvem du snakker med. Dessverre er det fortsatt få hurtigladestasjoner, og sjåførene er ofte nødt til å benytte seg av langsommere ladestasjoner i boligområder eller offentlige ladestasjoner.

Det er her bensinstasjonene kommer inn i bildet. Med introduksjonen av høyeffekts DC-ladestasjoner på markedet kan bensinstasjonene i hovedsak fylle det manglende bindeleddet når det gjelder infrastruktur for lading av elbiler: lading på farten.

Selv om elbilister kan lade hjemme eller på jobben, vil disse ladestasjonene sannsynligvis være langt tregere enn hurtigladestasjoner. Dette gir bensinstasjonene en unik mulighet til å få et forsprang.

I tillegg viser våre undersøkelser at 29 prosent av dagens elbilister allerede lader elbilene sine på bensinstasjoner, og ytterligere 21 prosent ønsker å gjøre det hvis muligheten var tilgjengelig. Med sin eksisterende infrastruktur på førsteklasses steder kan bensinstasjonene kapre dette voksende markedet.

Tiltrekk kommersielle flåter

Selv om personbiler ofte er det første man tenker på når det gjelder elektrifisering, utgjør nyttekjøretøyer faktisk en betydelig andel av kjøretøyene på veiene.

Etter hvert som myndigheter og bedrifter forsøker å oppnå karbonnøytralitet, blir elektriske kjøretøy allerede tatt i bruk i stor skala i transport over korte distanser og i kommersielle flåter.

Logistikkselskaper som Amazon , UPS , DHL , IKEA og FedEx elektrifiserer flåten sin offensivt for å oppnå karbonnøytralitet. Andre, inkludert Uber og LeasePlan , og Origin har også begynt overgangen til elektriske flåter. Når vi ser fremover, vil det ikke ta lang tid før mange flere merker tilpasser seg en elektrisk fremtid.

Bli en del av ladestrategier for delstrekninger

Etter hvert som flåtene elektrifiseres, vil etterspørselen etter offentlig ladeinfrastruktur øke kraftig: i tillegg til lading over natten vil mange flåter også ha behov for å lade underveis.

Faktisk kan ladestrategier underveis være lønnsomme, ikke bare for å utvide leveranseområdet, men også for å unngå investeringer i ladeinfrastruktur i det hele tatt. Bedrifter med begrenset plass på depotet eller som ønsker å bruke billigere kjøretøy med mindre batterier, kan basere seg helt og holdent på lading underveis.

"Alt i alt ser vi et stort potensial i hurtiglading for forbrukere og bedrifter, samt flåtetjenester mer generelt - det er der vi ser veksten, og der vi ser marginene."
– Emma Delaney, ansvarlig for kunder og produkter i BP.

4. Hva er  DC-hurtiglading?

Avhengig av hvem du snakker med, har du kanskje hørt hurtiglading omtalt som DC-lading, nivå 3-lading eller hurtiglading. Men hva er egentlig hurtiglading, og hva betyr disse begrepene?

I dag finnes det tre "typer" elbillading: Nivå 1, Nivå 2 og Nivå 3. Hvert nivå har forskjellig effekt og dermed ladehastighet, der nivå 3 er det raskeste. I motsetning til nivå 1 og 2 bruker ladere på nivå 3 likestrøm (DC) i stedet for vekselstrøm (AC).

Bilbatterier, i likhet med annen elektronikk, er konstruert for å fungere på DC - mens strømnettet imidlertid bare leverer AC. Derfor må elektrisitet fra nettet konverteres til DC for å kunne brukes av elbiler.

På nivå 1 og 2 gjøres dette av bilen via en innebygd AC/DC-omformer. Ved lading på nivå 3 konverteres strømmen av selve ladestasjonen og mates direkte inn i batteriet, uten den langsommere omformeren i bilen. Dette gir mye høyere effekt og dermed raskere ladehastighet.

Mens det med nivå 1 og 2 kan ta timer eller til og med en hel dag å fullade et batteri, kan en lader på nivå 3 fylle opp et batteri på bare noen minutter.

Hvordan bensinstasjoner kan dra nytte av DC-lading

Mens ladeinfrastruktur på nivå 2 allerede finnes i mange husholdninger og på offentlige parkeringsplasser i Europa og Nord-Amerika, er mulighetene for hurtiglading betydelig mer begrenset. Og siden hurtiglading er en relativt ny og krevende teknologi både når det gjelder infrastruktur og strøm, er den ikke egnet for noen av de nevnte stedene.

Hurtiglading er imidlertid avgjørende for langdistansereiser med elbiler, og bensinstasjoner er perfekt plassert langs hovedveiene for å dekke denne etterspørselen.

Dessuten har de vanligvis allerede parkeringsfasiliteter for å ta imot kjøretøy og plass til å installere DC-ladeutstyr. Mange bensinstasjoner tilbyr også attraktive tjenester, for eksempel mattilbud, dagligvarebutikker eller bilvask, som kan gi elbilførere reell merverdi mens bilen lades.

Bensinstasjonene er i en privilegert posisjon til å utnytte denne trenden ved å bygge videre på sin eksisterende infrastruktur og strategiske beliggenhet rundt hovedveiene.

Etter hvert som batteriene blir bedre, øker kapasiteten og ladehastigheten som elbiler kan akseptere hvert år. Kombinert med veksten i elbilsalget vil etterspørselen etter hurtiglading bare fortsette å øke i nær fremtid.

Dermed har bensinstasjonene både ressurser og muligheter til å møte dette økende behovet, tiltrekke seg nye kunder og fremtidssikre virksomheten.

5. Tiltrekk kunder med hurtiglading

Etter hvert som folk i økende grad går bort fra biler med forbrenningsmotor, har de færre grunner til å besøke bensinstasjoner. Ved å installere elbilladere kan bensinstasjonene sikre at de forblir relevante for elbilister og kan tiltrekke seg dette lukrative, nye markedssegmentet. Som vi skal se nedenfor, er elbilister en forlokkende kundegruppe, så det er rett og slett smart butikk å tiltrekke seg dem.

Elbilister er kunder med høy verdi

Sammenlignet med befolkningen generelt er det mer sannsynlig at elbilister er i arbeid, har høyere inntekt og høyere utdanning. Ifølge vår forskning er dagens elbilister hovedsakelig menn, yngre enn befolkningen generelt og har en median husholdningsinntekt på 150 000 dollar. Som et resultat har de en tendens til å ha mer penger å bruke på tjenester på bensinstasjoner enn den gjennomsnittlige sjåføren.

Ved å betjene elbilister kan du dermed selge premiumtjenester, for eksempel baristalaget kaffe, uavhengige mattilbud eller en avansert bilvask, noe som gir mer fortjeneste.

Spørsmålet er hvordan du kan tiltrekke deg dette velstående klientellet? Bare det å tilby elbillading (og særlig hurtiglading) kan sette virksomheten din på kartet... bokstavelig talt. Nettbaserte karttjenester som Google eller Apple Maps indekserer ladestasjoner, noe som kan bidra til å tiltrekke seg elbilsjåfører mens de er på veien eller når de planlegger en langdistanserute.

Mange fremtidsrettede bensinstasjoner ser på lading av elbiler som en mulighet til å legge til en ny, stabil inntektsstrøm, selge mer til velstående kunder med premiumprodukter og fremtidssikre virksomheten.

I tillegg kan det å tilby lading av elbiler være en måte å vinne tilbake en stadig mer miljøbevisst generasjon. Ved å tilby et bærekraftig alternativ kan bensinstasjonene forbli relevante for disse forbrukerne og tette et hull i elbilinfrastrukturen - og bli en slags katalysator for overgangen til bærekraftig mobilitet.

Behold eksisterende kunder

Når kundene går over til elbiler, gjør mange det samtidig som de beholder en bil med forbrenningsmotor. Faktisk eier 38 prosent av dagens elbileiere i Europa også fortsatt en bil som går på tradisjonell bensin. Som et resultat av dette kan noen kunder som kommer for å fylle tanken, også eie en elbil, som de enkelt kan lade hos deg siden de allerede ved at stasjonen tilbyr ladestasjoner.

Etter hvert som forbrukerne i økende grad går over til elbiler, er nesten alle dine nåværende kunder potensielle fremtidige elbilkjøpere. Å tilby elbillading betyr at du kan fange opp og beholde den eksisterende kundebasen når de er klare til å gå over til elektrisk mobilitet.

6. Hvordan tjene penger med elbillading

For å levere mer strøm på kortere tid er DC-ladestasjoner større og mer komplekse enn AC-ladestasjoner. Derfor kan selve anskaffelsen av en hurtigladestasjon koste så mye som ti ganger så mye som en AC-ladestasjon. De trekker også mye mer energi, noe som krever at strømnettet er tilstrekkelig kontrollert. I tillegg anbefales regelmessige programvareoppdateringer og forebyggende vedlikehold for å sikre optimal ytelse.

Selv om dette i utgangspunktet høres negativt ut, er det disse tre faktorene som gir bensinstasjonene en reell mulighet: Hurtigladestasjoner er vanligvis ikke egnet for privat eller kommunal offentlig lading.

Ved å tilby denne premiumtjenesten kan bensinstasjonene generere inntekter på mange måter, inkludert direkte inntekter fra lading, mersalg av andre tjenester og økt synlighet på nett.

Direkte inntekter

Lading av elbiler gir selvsagt bensinstasjonene en ny, stabil inntektskilde i form av avgifter for lading. Det er mange måter å sette opp tariffer på, for eksempel å ta betalt per kilowatt for energien som brukes, en fast minuttpris, en fast avgift per transaksjon eller en kombinasjon av disse. I tillegg kan du med avansert programvare for ladestyring enkelt tillate fleksibel prising basert på tidspunkt på dagen eller bruk.

Uavhengig av den valgte tariffen er elektrisitet billigere og mer forutsigbart enn drivstoff. Politisk ustabilitet, slik som invasjonen av Ukraina, er et fremtredende eksempel på oljeprisens sårbarhet, som i stor grad kan påvirke marginene.

Elektrisitetsprisene er til sammenligning langt mer stabile, og de svingningene som forekommer, er mer forutsigbare og mindre utsatt for globale politiske og økonomiske forhold.

Mersalg

I tillegg til inntekter fra lading gir det å tiltrekke seg elbilister også muligheten til å selge tilleggstjenester mens kjøretøyet lades. De kan for eksempel tilby førsteklasses mat eller drikke, eller en nærbutikk med dagligvarer. Siden elbilister generelt har mer å rutte med enn andre, kan de være mer mottakelige for mer eksklusive varer som kan øke fortjenesten.

Fra mersalgsmuligheter til å generere egne inntekter, er elbillading en flott måte å få inn nye kunder på - og det kommer bare til å bli enda viktigere

Ladestrategi

Som vi har sett, er DC-ladere en kostbar investering som krever noen hensyn. Faktisk er ikke alle DC-ladestasjoner bygget på samme måte: med forskjellige størrelser, konstruksjoner og utgangseffekt (fra 50 kW til 350 kW) krever det litt ettertanke å velge den rette for din spesifikke situasjon.

Det første du må finne ut, er størrelsen på din potensielle kundegruppe. Du kan tenke på hvor mange elbiler som eies i landet ditt, og hvilke modeller som er mest populære. Du kan også vurdere beliggenheten din: ligger du ved siden av en trafikkert vei eller en liten sidegate?

Ved å danne deg et bilde av markedet kan du bestemme riktig skala og omfang for installasjonen din, både når det gjelder antall ladestasjoner og utgangseffekt. Hvis bensinstasjonen din for eksempel ligger på en motorvei mellom to større byer, vil du sannsynligvis vurdere å installere et større antall ladere med høyere effekt for å imøtekomme etterspørselen. Hvis du derimot befinner deg på en mindre hovedvei eller i en by, kan det passe bedre med færre ladere med lavere effekt.

7. Hvordan tiltrekke seg kommersielle flåter

Selv om det første man tenker på når det gjelder elektrifisering, ofte er personbiler, utgjør næringslivets flåter en betydelig andel av kjøretøyene på veiene. Mange bedrifter har allerede begynt å elektrifisere sine kommersielle flåter, med fokus på lette nyttekjøretøyer som brukes til sisteleddslevering og kortdistansedistribusjon. I tillegg er det en felles innsats for å elektrifisere store lastebiler også, med milliarder som pøses inn i forskning og utvikling av elektriske lastebiler.

Sisteleddslevering

En av de største mulighetene for kommersielle elektriske kjøretøyer ligger for tiden i levering på siste strekning. Da netthandelen eksploderte under pandemien, skjøt etterspørselen etter logistikk og leveranser i været. Samtidig presser miljøhensyn og mål om utslippsreduksjoner leveringsselskapene til å utforske elektrifisering av leveringskjøretøyene sine.

For eksempel kunngjorde Amazon et samarbeid med Stellantis for å sikre noen av deres elektriske leveringskjøretøyer, i tillegg til sin eksisterende ordre på 100 000 elektriske varebiler fra Rivian. UPS , DHL og FedEx elektrifiserer også offensivt flåtene sine.

Tunge leveringskjøretøy

Selv om tungtransporten er mindre utviklet enn lette nyttekjøretøy, representerer den en stor mulighet for elektrifisering. På grunn av de relativt korte avstandene og den forholdsvis lave hastigheten er tunge lastebiler som brukes til kortdistansetransport i byene spesielt godt egnet for elektrisk mobilitet.

I tillegg presser bekymringer rundt støy og forurensning i byene myndighetene til å regulere leveringskjøretøy: mange lastebiler som ikke oppfyller kravene i Londons lavutslippssone (LEZ), må for eksempel betale en daglig avgift. Etter hvert som flere byer tar tak i byforurensningen, tilbyr elektriske lastebiler billigere, utslippsfrie alternativer til forurensende dieselkjøretøy.

Dagens batteriteknologi gjør det allerede mulig for lastebiler å tilbakelegge opptil 300 km på én lading, noe som betyr at de daglige avstandene som tilbakelegges av distribusjonskjøretøy over korte avstander, enkelt kan kjøres med bare noen få ladestopp.

Strategier for lading underveis på ruten

Selv om mange av disse selskapene vil investere i egne ladestasjoner, vil en stor andel også ha behov for ladeløsninger underveis. Noen bedrifter kan til og med unngå å investere i ladestasjoner for elbiler i det hele tatt, og i stedet stole fullt og helt på lading underveis.

Bensinstasjoner er ideelt posisjonert for å betjene dette markedet ved å tilby raske, pålitelige ladere som gjør det mulig for forretningsflåter å integrere dem i sine ladestrategier underveis. Bensinstasjonene kan ta dette et skritt videre ved å inngå partnerskap med bestemte leverings- eller logistikkselskaper for å tilby flåtene sine rabatterte ladepriser eller prioritert lading, noe som garanterer en forutsigbar inntektskilde.

8. Hva med hydrogen eller biodrivstoff?

Noen eiere av bensinstasjoner kan være engstelige for å investere i elektrisk mobilitet når det finnes andre alternative drivstoff der ute. Hva med hydrogen? Og biodrivstoff?

I avsnittet nedenfor vil vi undersøke disse to alternative drivstoffene og se hvordan de kan sammenlignes med elektrisk mobilitet.

Hydrogen

Hydrogenbiler har blitt diskutert mye i det siste og fremstår som en av erstatningene for forbrenningsmotorer, sammen med elbiler. Men hvordan fungerer de?

Hydrogenbiler bruker hydrogengass som energikilde, vanligvis ved å la den reagere med oksygen i en brenselcelle for å generere elektrisitet til motorene. På grunn av denne mekanismen kalles de ofte brenselcellebiler (FCV).

Hydrogenbiler har en rekke tiltalende egenskaper, særlig den raske påfyllingstiden: I motsetning til elbiler, som må lades, kan hydrogenbiler fylles med gass på en pumpe, på samme måte som LPG i dag. Når det er sagt, etter hvert som hurtigladeteknologien utvikler seg år for år, blir gapet mellom ladetiden for elbiler og fylling av hydrogenbiler stadig mindre.

Den største utfordringen for brenselcellebiler er produksjonen av hydrogen. I dag produseres omtrent 95 % av hydrogenet fra fossilt brensel, som et biprodukt fra gassifisering av kull eller ved å utvinne det fra naturgass. Selv om det er mulig å produsere grønt hydrogen fra fornybare kilder, er denne prosessen fortsatt svært kostbar og vil neppe bli tilstrekkelig tilgjengelig før om minst ti år.

"Konklusjonen er klar: Når det gjelder personbiler, taler alt for batteriet, og praktisk talt ingenting taler for hydrogen." –"Battery or fuel cell, that is the question",Volkswagen.

Dessuten bremses utviklingen av hydrogenteknologien av det ekstremt lille markedet: På verdensbasis var det bare 31 225 hydrogenbiler på veiene i 2020 - sammenlignet med 6,8 millioner batterielektriske biler. Med et så begrenset kundegrunnlag er det vanskelig å forsvare økonomisk å bygge ut den nødvendige infrastrukturen, ettersom den sannsynligvis vil bli underutnyttet de neste årene og i stor grad avhenger av at hydrogen blir tatt i bruk.

Selv om det samme kunne ha blitt sagt om elbiler for ti år siden, er sannheten at moderne elbiler bruker energi mye mer effektivt enn hydrogenbiler. Mens elbiler henter strøm direkte fra nettet, må hydrogenet til brenselcellene utvinnes, komprimeres, gjøres flytende og transporteres før det kan brukes. Alle disse trinnene bruker ekstra strøm, noe som betyr at hydrogenbiler totalt sett bare er 25-35 % effektive, sammenlignet med 70-90 % for batterielektriske biler.

I en tid da vi aggressivt elektrifiserer karbonutslippende aktiviteter og legger om elektrisitetsproduksjonen til fornybar energi for å bekjempe klimaendringene, er hver kilowatt verdifull. Hydrogens nåværende effektivitet tillater rett og slett ikke utrulling i stor nok skala.

Biodrivstoff

Et annet alternativt drivstoff som du kanskje har hørt om, er biodrivstoff. Biodrivstoff bryter ned plante- eller dyremateriale og omdanner det til bioetanol eller biodiesel, som deretter tilsettes vanlig bensin eller diesel for å forbedre miljøavtrykket. Biodrivstoff er ikke noe nytt, og E10-drivstoffet i USA og Europa inneholder allerede opptil 10 prosent etanol.

Selv om biodrivstoff er et viktig verktøy i overgangen fra fossile brensler, vil de neppe bli en dominerende energikilde for mobilitet i fremtiden. Det finnes kjøretøy som kjører på høy- eller fulletanolblandinger (E85-E100), men de krever en spesiell motorkonstruksjon og er derfor ganske sjeldne.

Derfor er biodrivstoff i dag mer et supplement for å redusere utslippene fra eksisterende kjøretøy med forbrenningsmotor enn et helt separat alternativ til tradisjonelle drivstoff.

Fremtiden er elektrisk

Selv om andre alternative drivstoff kan være verdifulle verktøy i kampen mot transportutslipp, vil batterielektriske kjøretøy til syvende og sist være den ledende løsningen for avkarbonisering av transport. Hydrogen er lovende, men må kjempe med høye kostnader, ineffektiv produksjon og en underutviklet infrastruktur. Biodrivstoff er mer et tillegg til tradisjonelle drivstoff enn et selvstendig alternativ.

De tydeligste mulighetene for bensinstasjonene i dag ligger i elbiler. Innen 2030 anslås verdien av elbillading til hele 20 milliarder dollar, ifølge McKinsey. Med sin eksisterende infrastruktur og strategiske beliggenhet kan bensinstasjonene utnytte denne lukrative muligheten og sikre langsiktig suksess ved å ligge i forkant av utviklingen.

Nøkkelfaktorene for suksess vil som alltid være beliggenhet og kundeopplevelse. For å få et fortrinn, må bensinstasjonene investere tidlig for å lære om kundenes behov og eksperimentere med nye tilbud og formater. Ved å gjøre dette kan de utnytte synergieffekten med sin etablerte virksomhet og dra nytte av den lange overgangsperioden etter hvert som den globale bilparken gradvis går over til elektriske biler.